Jeg trenger en pauseknapp!
Her har det vært travle tider og en sliten kropp med lite overskudd på kveldene.
Hvorfor er jeg, og helt sikkert mange andre, så dårlig på å stresse ned og ta litt mer (eller mye mer) vare på seg selv?
"Flink pike-syndrom" jo takk, her skal man strekke til over alt, med det meste, innfri alle forventninger, og alt skal ikke bare gjøres, det skal gjøres BRA!
All ære til dere i fulltidsstillinger med stort hus og flere barn og tilsynelatende kontroll over det meste, jeg bøyer meg i støvet.
Anyway...
...nå er den o store møtemåneden snart over. Foreldremøter her, samtaler der, avdelingsmøter, personalmøter, kurs, overtid and so on. Så fra og med NUH skal jeg begynne å tenke bitelitt mer på meg selv - faktisk!
Selv om det blir både møter og kurs i desember også, så har jeg bestemt meg for å roe ned og nyte adventstiden og jula, og ta meg endel fri. Jeg har en utenlandsreise og en innenlandsreise i vente. Om noen dager, London here I come - med mine nyinnkjøpte grå vinterstøvletter i semsket skinn.
(Vagabond)
Ta vare på deg selv - det skal jeg...håper jeg.
